Norsk varetektspraksis har vært under kritikk i lang tid. Den er kritisert for at vi fengsler for mange, for lenge og for hardt. Forfatteren slår fast at det gjelder et proporsjonalitetskrav etter EMK art. 5, nr. 3, en begrensing som hittil ikke er fanget opp i norsk praksis. For å bringe norsk praksis i samsvar med praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, må straffeprosesslovens § 170a anvendes på samme måte. Forfatterens siktemål er å gi avveiingen en struktur, slik at vurderingen blir mer rettssikker. Forfatteren redegjør for de generelle og spesielle fengslingsvilkårene i bokens annen del, mens hun i bokens tredje del redegjør for den konkrete proporsjonalitetsvurderingen som skal foretas. Hun viser her hvilke momenter som er relevante og hvilken vekt disse skal tillegges når man skal ta stilling til om en siktet kan varetektsfengsles eller må løslates i påvente av hovedforhandlingen. Boken inneholder rikholdig praksis fra Den Europeiske menneskerettsdomstolen, samt ankeutvalgets kjennelser fra 1999 og frem til i dag. Boken er viktig for alle som jobber med straffeprosess; politi, påtalemyndighet, forsvarere og dommere. Også studenter vil ha nytte av boken. Proporsjonalitetsprinsippet gjelder ved alle menneskerettslige inngrepssituasjoner og ved alle frihetsberøvelser – også de administrative. Andre som jobber med tvang, i barnevern, psykisk helsevern og utlendingssaker, vil derfor også ha glede av de generelle kapitlene i boken. Boken bygger på forfatterens doktoravhandling som ble forsvart 19.mai 2014 for graden ph.d. i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.