Jeg tjente mitt fedreland, Norge, blant Afghanistans sand dyner, og bekjempet den verste fiende menneskeheten noensinne har bekjempet, religion, menneskets svøpe på jord, mens min familie hjemme i Norge ble drept på den skjendigste måte, av utenlandske interesser, som ennå en gang hadde okkupert nasjonen, og tatt makten over det meste av Europa, for å sakte destruere dets fundament innenfra, for så å innlemme alt i den nye Verdens orden, med FNs Agenda 21 som målsetting. Men de gjorde ikke regning med NATO styrkenes «sniper» snikskytter, som  ubøyelige,utførte sin svorne hevn  over disse kreftene. Jeg var alene nå, med min narkotika ødelagte søster, som disse også var ansvarlige for. Min styrke, og krigsopplæring, og ikke minst, kunnskap om gerilja krigføringens overlegne kraft, gjorde meg til en drapsmaskin overfor disse innvollsormene som landet hadde blitt påført, av de som engang ga seg ut for å være våre allierte. De kom inn under falske forutsettinger, som en Trojanske hest, som slapp sine styrker ut mens Norge og Europa sov sin overflods, trygge søvn. Men jeg viste ingen nåde, like lite som de hadde vist nåde. Jeg gikk ned på deres nivå, og bekjempet dem med deres egne midler.